Gi oss i dag vårt daglige surdeigsbrød


Refleksjoner over søndagens tekst 2.mai 

 

Gi oss i dag vårt daglige surdeigsbrød!

Det er jo godt sannsynlig at det var det Jesus egentlig sa når han lærte disiplene sine å be Vår Far. Eller, i hvert fall må han ha ment det. De hadde vel ikke noe annet enn surdeigsbrød på den tiden, siden gjæren kom først på 1800-tallet. Kun til påskemåltidet, i hast, spiste de usyret (ugjæret) brød.

Tilfeldighetene ville det slik at jeg slengte meg på den siste trenden innen brødbaking akkurat denne uken hvor surdeigslignelsen er søndagens evangelietekst. Skorpen på mitt brød ble perfekt! Selve brødet ble en ørliten tanke tungt og fuktig, men ikke mer enn at det gikk ned på høykant. Det ble faktisk såpass bra at jeg hasteinviterte en nærkontakt for akutt – nei, ikke hjelp, men – nytelse! Det frister til gjentagelse.

Det er en omstendelig prosess, det vet alle som har prøvd å lage surdeigsbrød. Hvis man skal starte helt fra bunn med å lage en surdeigsstarter, tar det enda lenger tid, men de fleste av oss tar vel en surdeigsstarter til hjelp. Jeg vil påstå at god tid og tålmodighet er hovedingrediensene i et surdeigsbrød, i tillegg til mel, vann, surdeigsstarter, og salt. En instruksjonsvideo på YouTube anbefalte å gjøre den ene eller andre vendingen med deigen hver halve time i 6-7 timer. Og etter det kan den godt stå over natta og heve… Det er resultatet som lokker og som gjør det verd å organisere en hel dag og mer rundt denne prosessen, slik at det blir optimale forhold for gluten og deig til å utvikle seg. Fristende, velduftende, velsmakende, mettende brød er verd tid og innsats.

Kanskje er det i surdeigbølgens tid større klangbunn (eller magemål) i oss for å ta imot lignelsen hvor Jesus ligner Guds rike med en surdeig.

«Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Lukas 13.

Det er mye ved denne lignelsen som pirker borti, eller knar, tradisjonelle bilder av Gud. Gud som bakstekone? Som måler opp mel og vann, bruker hele kroppen og aller mest hendene for å smelte deigen sammen, som vandrer rundt med tålmodighet og utålmodighet og følger deigens vekst med et fintfølende og våkent blikk.

Og så er det surdeigen, som skaper den indre prosessen som må til. Franske bakere kaller visstnok en surdeigsstarter for «mor». Ja, så er det kanskje surdeigen som er moder Gud, da? Som skaper utvikling, som bryter ned enzymene i melet (hvis jeg har forstått det riktig) for at noe nytt kan bli til.

Den kirkelige tradisjonen har lest denne lignelsen på ulike måter. Aelred av Rievaulx (1110-67) forsto bakstekona som den guddommelige Visdommen (Sofia) som holder i Gudrikets surdeig. I hele fortellingen er det noen som gjør noe med noen. Et hellig samvirke?

Det som taler til meg er surdeigens evangelium. Til slutt var hele deigen gjennomsyret. Det trengs bare tålmodighet og gode hender. Tre mål mel er 3 x 12 liter. Det er enorme mengder mel, nok til å brødfø en hel landsby. Likevel blir hele deigen gjennomsyret av en liten klatt surdeig, for melet kan ikke motstå surdeigens kraft. Siden det er 1.mai-helgen, kunne det også vært på sin plass å si noe om vårt bidrag, vårt arbeid i Guds rike. Likevel, jeg tar med meg surdeigens evangelium. Surdeigen som ikke lar seg stoppe eller overvelde av mengden mel. Slik er Gud. Slik er Gud i oss. I våre fellesskap. Det gir hvile og tillit.

Les. La fortellingene skape bilder i deg. La de ese ut og nære deg.

 

Evangelieteksten 5.søndag i påsketiden:

18 Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
    20 Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Lukas 13

Les søndagens tekster her 

 

Bildet er tatt av TassosB fra Pixabay

Tilbake